En presentasjon av de forskjellige festene ved skolen

Klikk på tittelen for å få frem teksten.
Her kommer det litt etter hvert som året skrider frem.
Startet 8. nov 2013
* Ikke ferdig ennå

Årstidsfester:


Se under høstmarked.

Lanternefest

LANTERNEFEST OG MORTENSFEIRING

Historier og bakgrunnsinformasjon

Lanternefest er knyttet til 11 november, feiringsdagen for St.Martin av Tours (født i dagens Ungarn ca. 315, død i Frankrike i 397). Martin regnes som en viktig beskytter av fattige og utstøtte i samfunnet, og hans feiringsdag er bl.a. blitt markert med bålbrenning, lyktetenning og gåsestek. I følge legenden ga Martin i sin ungdom halvparten av kappen sin til en frysende tigger, og deretter viste Jesus seg for ham kledt i tiggerens kappe. Martin ble senere valgt til biskop i Tours mot sin vilje.

Lanternefesten

I gamle dager hadde de ikke lyspærer eller lommelykter eller elektrisk strøm. Når menneskene trengte lys inne i husene sine, måtte de bruke noe som brant – for eksempel et brennende bål på peisen eller et brennende talglys. Derfor var det fint å ha vinduer som kunne slippe lyset inn når det var sol. Om sommeren, da det var mye sol, fikk de nok lys gjennom vinduene slik at de ikke trengte å brenne noe. Men når vinteren nærmet seg, ble det mørkere og mørkere ute. Da måtte de begynne å tenne talglys eller tenne opp ild i peisen midt på dagen for å kunne se godt nok. Og samtidig brukte de å lage en lysfest!

Mange steder var festen slik at barna fikk hver sin lanterne. En lanterne er det samme som en lykt. Lyktene kunne for eksempel være laget av glass eller papir, og hadde brennende talglys inni. Samtidig var de så små og lette at barna kunne bære dem med seg mens de gikk fra hus til hus og sang sanger utenfor vinduet til naboene.

Når barna kom hjem til seg og familien sin, fortsatte festen med god mat og drikke. Mange steder brukte de å spise gås. En gås er en fugl som ligner på en and eller en svane, og den smaker omtrent det samme som kylling. Mens barn og voksne satt sammen og spiste, brukte noen å fortelle historien om en mann som het Martin

Historien om Martin

En gang for lenge, lenge siden, ble det født en gutt som het Martin. Noen brukte å kalle ham for Morten også, for Martin og Morten er egentlig samme navn.

Faren til Martin var soldat, og han ville at lille Martin skulle bli soldat og lære å sloss når han ble stor. Men da Martin ble voksen, kjente han at han ikke ville være soldat. Han likte ikke å sloss, og syntes det var bedre å være venner med andre mennesker og gi hjelp til alle som trengte det.

Martin hadde en hest. Den var stor og sterk og kunne løpe raskt, og Martin brukte ofte å ri turer med hesten utenfor byen der han bodde. En dag han skulle ut å ri, var det isende kaldt. Det hadde begynt å bli vinter, bakken var blitt hard, og det hadde frosset is på sølepyttene langs veien. Men Martin hadde en stor, varm kappe på seg, og derfor red han av sted uten å fryse.

Plutselig så han en skitten og lurvete mann midt på veien. Håret hans var bustete, og klærne hans var stygge og fillete. Han så litt skummel ut, og da han rakte fram hånden, lurte Martin på om han burde bli redd eller ikke. Men da han så nærmere etter, oppdaget Martin at mannen hadde alt for lite klær på seg. Mannen frøs så han ristet, og han så tynn og sulten og syk ut. Han så rett på Martin med triste øyne, og med en gammel knirkete stemme sa han: ”Kan du være så snill å gi meg penger til å kjøpe mat for?” Martin nikket, og begynte å lete etter pengepungen sin. Men så oppdaget han at han ikke hadde med seg noen penger. Da den fattige stakkaren skjønte dette, så han enda tristere ut, og begynte sakte å gå videre bortover veien.

”Vent!” ropte Martin etter ham, ”- du kan få noe annet!” Dermed tok Martin av seg den store, varme kappen sin, og med det skarpe sverdet sitt skar han kappen rett i to. ”Hver så god!” sa Martin til den fattige mannen. ”Selv om jeg ikke kan gi deg penger, kan du i hvert fall få halvparten av kappen min slik at du slipper å fryse!”

Den fattige mannen ble både forbauset og glad, og takket Martin fordi han hadde delt klærne sine med en kald og fattig stakkar. Martin bare smilte og red videre, men da han snudde seg for å se etter mannen, var mannen blitt borte.

Den natten hadde Martin en rar drøm! Han drømte at den fattige mannen plutselig sto foran ham – men nå så han ikke fattig ut lenger: Han så ren og frisk og mett ut, han hadde på seg den halvparten av kappen som Martin hadde gitt bort. Mannen begynte å snakke, og stemmen hans var ikke lenger gammel og knirkete da han sa: ”Kjære Martin! Av deg kan alle mennesker lære hvordan de kan hjelpe hverandre og dele det de har. Derfor skal mennesker over hele verden få høre historien om Martin!”

Og slik ble det – og nå har du også fått høre historien om Martin……..

 

Martin og gåseflokken

Etter den dagen fortsatte Martin å hjelpe alle slags mennesker. Men etter en stund syntes han det ble for mye bråk og mas i byen, og derfor flyttet han til et sted der ingen andre bodde. Likevel var det mange som hadde hørt om ham, og en dag var det noen som sa: ”Siden Martin er en snill og god mann, kan han sikkert bli en god sjef for oss som bor i denne byen! La oss hente ham hit!”

Men da Martin fikk høre om dette, svarte han at han ikke ville være sjef – han ville bare være i fred. Først ble folkene i byen lei seg - men så bestemte de seg for å lure Martin……

Neste dag dro noen til Martin og sa at en dame i byen var syk og redd for å dø, og derfor ville hun at Martin skulle komme og trøste henne. Martin trodde dette var sant, og skyndte seg straks av gårde. Men da han kom til byen, så han en masse mennesker som sto og ventet på ham. Nå skjønte han at han var blitt lurt, og dermed prøvde han å stikke av: Han løp av sted gjennom byen, og mens han løp, fikk han se en gåseflokk som gikk rundt og lette etter mat. Da krøp han inn i gåseflokken og gjorde seg så liten han kunne for at ingen skulle se ham.

Men en gås er en fugl som bruker å skrike og skråle når den blir forstyrret – og da Martin prøvde å gjemme seg, begynte hele gåseflokken å lage et forferdelig bråk. Da skjønte alle menneskene hvor Martin hadde gjemt seg, og Martin måtte komme fram og gå med på å bli sjef for folkene i byen. Men han var ganske sint på de bråkete fuglene, og sa: ”Siden gåseflokken bråkte slik at jeg ble funnet, ønsker jeg at folk alltid skal spise gåsestek på lysfesten heretter.”

Det er derfor folk bruker å spise gås på lysfesten. – Og vet dere hva de kalte maten de spiste ? De kalte den ”mortensgås” til minne om Martin…..

Litt mer om gjess:

Tidligere brukte man ofte gjess i stedet for vakthunder. Dersom en ubuden gjest tok seg inn på gården i løpet av natten, ville gåseflokken bli vekket og starte et salig leven. Et eksempel fra Norge er herregården Austråt i Trøndelag: I dette praktbygget fra 1600-tallet er en innhegning for gjess bygget inn i en stor, imponerende trapp foran inngangen.

 

Litt mer om 11 november:

I Europeisk tradisjon har denne dagen på flere måter markert overgang, begynnelse og slutt:

  • Det var en viktig markedsdag som markerte slutten på handelsåret

  • Ansettelsesforhold opphørte og kontrakter ble avsluttet.

  • Skoler og universiteter hadde undervisningsfri

  • Gjessene var slakteferdige, og den første vinen fra årets vinhøst kunne drikkes

  • Karnevalsfestene begynte enkelte steder, og varte helt fram til fastetiden før påske

  • Noen mente at det var lov å stjele det man fikk tak i denne dagen…

 I 1918 ble Første Verdenskrig formelt avsluttet den ellevte i ellevte klokken 11.

 

Litt mer om Sankt Martin:

I tillegg til legender og historier, har man også en del sikker kunnskap om Martin av Tours:

  • Han var kjent for sitt fattigslige og rufsete utseende, noe andre kirkeledere mislikte

  • Han prøvde å leve et enkelt, stille og tilbaketrukket liv, men var ofte på reisefot for å hjelpe andre eller bidra til å etablere kristendommen i det gamle Romerriket. Han jobbet bl.a. aktivt for at kirkens ledere og den kristne keiseren ikke skulle anvende dødsstraff mot opprørere og kristne meningsmotstandere

  • St.Martin har alltid vært en viktig og populær helgen blant ”vanlige folk” – og er bl.a. beskytter for fanger og tiggere, gjetere og omreisende, smeder og fargere, vertshusholdere og vektere. Han er også skytsengel for soldater, hester, vinbønder – og avholdsmenn!

  • Kirker viet til St.Martin har ofte vært å finne i ”dårlige” bystrøk eller utenfor bymurene – som for eksempel St.Martin in the Fields (”Martinskirken ute på markene) i London.

Dag B. Ulseth 2003

Kommer




Kommer


Kommer


Kommer



Markeder etc:

Høstmarked og Mikaelsfeiring

Høstmarkedet er vanligvis på lørdagen en uke før høstferien. Det blir arrangert av FAU der alle foreldrene trår til med solide bidrag, med foreldrene i 8.-9.-10. klasse som ansvarlige. Samtidig er dette Mikaeli, feiringen av St.Mikael med motsprøvelser - da slippes dragene løs. Mikaeliprøvelsene er det skolens kollegium som står bak, med medhjelpere fra foreldreguppen. Det er en livlig dag med mye gøy for store og små. Faste innslag er: Kassetårn, Veggen (klatring med Wegge), drageblod, heksebrygg og 4 til 5 andre øvelser.  Denne dagen er en obligatorisk skoledag for alle elever.

På markedet selges høstens grøde, med både interne og eksterne aktører.  Inntekten går til FAU, som bruker midlene på tiltak som går rett til barna. Bortsett fra eksterne produsenter, som f.eks Bergsmyrene gård, er det også en foreldrebod der alle foreldre leverer noe hjemmelaget - f.eks saft, syltetøy, chutney, frukt, bær, urter, stauder, hjemmelaget godt brød, eller noe annet grenseløst fantastisk egenprodusert - alt som vi forbinder med et høstmarked. Restauranten og kaféen pleier å bugne over av gleder, spesielt kakebordet på steinerskolen er
kjent for å være Hurums beste.

Bakgrunn for MIKAELSPRØVELSENE
Det uprøvde og utfordrende har en merkverdig tiltrekningskraft på mennesket. Hvert
år arrangerer vi de såkalte Mikaelsprøvelsene, hvor barna får mulighet til å overvinne
en ulystfølelse, f.eks. å spise en tørket og ristet gresshoppe. Ellers utfordres de til å
våge noe som oppleves skummelt og farlig, f.eks. å klatre oppover «veggen» eller rulle
ned en bratt skråning sammentrykket i en tønne. Prøvelsene har størst appell på
barnetrinnet med tyngdepunkt i 9-10 årsalderen, men det er mange førskolebarn som
prøver seg, og også en og annen ungdomsskoleelev. Det er også en sløydlærer som har
bestått alle prøvelsene! Mange barn nøler lenge før de «tar skrittet». De kan gi opp og
gå sin vei, men ofte dukker de opp igjen og kjenner på følelsen: «tør jeg det nå?» Så går
de igjen for så å neste gang kaste seg ut i det uprøvde og ukjente. Gleden er meget stor
etterpå!
Her får barna prøve ut fundamentale menneskelige sjelsvaner. I disse prøvelsene er
risikoen en subjektiv, men meget reell opplevelse. Barna vet at det egentlig er ufarlig.
De kan se at det går bra med alle dem som prøver før dem, og de kan stole på de
voksne. Allikevel er det vanskelig å ta skrittet.
Barna får prøve seg på mot og tillit! Uten mot og tillit går vi ikke noen nye veier. Uten
mot og tillit er vi innespent i vaner og konvensjoner. Uten mot og tillit er vi ikke
riktige, hele mennesker. Senere i livet må du stå på egne ben. Du må ta dine egne valg,
hvor du står alene og ikke har noen annen å støtte deg til enn deg selv. Du vet ikke
sikkert hva som er rett eller feil, men du har en «magefølelse», en anelse, av hva du
burde gjøre. Denne anelsen kan bli bydende sterk, samtidig som tvilen reiser seg på
bakbeina og finner tusen motargumenter: «Hvorfor skal akkurat jeg? Jeg har plikter
som er viktigere! Dette burde en annen, som er bedre skikket enn meg gjøre!»
Vi tror at ethvert menneske har en medfødt visdom! Mennesket har en medfødt
visdom som er uendelig overlegen en oppdragers kløkt - en forelders - eller lærers – en
utdanningsministers, ja overlegen hele samfunnests rådende mening! Å hjelpe til å få
tillit til denne indre stemme, og å finne mot til å følge den, det er en oppdragers
fremste oppgave. Vi vil øve opp en evne til å handle ut fra øyeblikkets innskytelse, ut
fra en intuitiv veiviser, ut fra den indre stemmen. Man kan også kalle denne indre
stemmen for menneskets genius. Mikaelsprøvelsene er et lekfullt innslag på denne
leveveien!
Bjørn Lindroos, Fredagsposten 22. sept.2006


Kommer


Kommer


 
Forsiden | Skolen | Fester