Klassetrinnets genius - det unike, genuine ved
hvert alderstrinn.

Her er en beskrivelse av de forskjellige klassetrinnene.
Klikk på klassetrinnet for å få frem teksten.


Barnetrinnet:

salen


I førsteklasse er mestring stikkordet. Vi prøver oss på håndverksoppgaver, håndarbeid, dramatisering og syngespill.
Fantasikreftene og den motoriske utviklingen skal ha utløp, det er en heldagsjobb i seg selv.
Gode faste rytmer, tid til fri lek og kreativ tenkning kan gi det beste grunnlaget for tretten års skolegang.
Eventyrfortelling gir daglig næring til lek og utvikling. Det legges et grunnlag for mer skolepreget læring fra andreklasse og oppover.


I 2. Klasse stimuleres barnets sans for det levende ord og god språkføring gjennom eventyr.
Bokstavene, ordene og tallene hentes ut av fortellingene. Slik begynner skrive-, lese- og regneundervisningen.
Språkinnlæringsevnen er på topp nå, derfor står både tysk og engelsk på timeplanen. Sang, musikk og ringleker, farger og form er viktige deler av pedagogikken.


I 3. Klasse blir fortellerstoffet mer nyansert. Kulturhistoriske skikkelser, legender og natursagaer bringer viktige moralske impulser inn i barnas liv.
Fortellerstoffet brukes i skrive- og leseundervisningen og bearbeides gjennom tegning og maling. De fire regneartene, engelsk, tysk og håndarbeid øves videre.


I 4. Klasse opplever barnet igjen en ny overgangsalder. Evnen til refleksjon våkner, og en ny bevissthet om seg selv blomstrer opp. Dette er en ny begynnelse.
Det gjenspeiler seg også i fortellerstoffet. Litteratur om primæryrker og levemåter, hverdagsdrama og om gamle dagers slit og strev oppleves som grunnleggende realiteter for barnet. Elevene tas med på oppdagelsesferd i språket selv.
Målet i denne perioden er å så frø til god språkføring og glede ved å uttrykke seg skriftlig. Samtidig begynner den lange veien mot en personlig og vakker håndskrift.
I matematikk oppdages regning som verktøy. Hoderegning, mål og vekt prøves og øves.
De andre fagene fortsetter videre.


5. Klasse er et kraftfullt år og barna tar til seg lærdom med iver og interesse. De er klare for å møte verden og seg selv på en ny måte, og dette får de gjennom de store hovedtemaene dette året.
Zoologi hvor en går inn i de enkelte dyrenes kvaliteter og særegenheter, og hvor vi som mennesker gjenkjenner og forholder oss til de forskjellige dyrene. Elevene får også sin første særoppgave i forbindelse med dette faget.
Den norrøne mytologi med de gamle gudenes tilblivelse og alle de mektige historiene om Tor og Odin, Loke og Frøya og flere til, er en spennende og forunderlig historie. Hvordan jotner og guder sloss og lurer hverandre til det en dag går galt. Gudeverden går under og bare noen få overlever. Gjennom Vidarskikkelsen sås spirer til en ny verden.
De gamle vikingkongene-året. Vikingene som herjet og plyndret, og hvordan Norge ble kristnet med sverd i hånd fram til Olav den Hellige. Det fortelles om hvordan folk levde på denne tiden, og hvordan de gamle gudene måtte vike for den nye kristne guden. 

5 klasse er et år fylt med dramatikk og spenning, og elevene får store utfordringer med å skrive egne tekster og tegne tegninger i bøkene de lager så vakkert de kan.


På Steinerskolen hører barna mye historier, men sjette klasse er kanskje det største historieåret.
I 6. Klasse får elevene høre om menneskehetens historiske gang. Vi begynner med det gammel-indiske, den persiske og den egyptiske kulturperiode, for så å gå til den greske kulturepoke hvor vi forteller om myter og historier. Her i det greske dveler vi lengst. Til alle disse historieperiodene lages det selvfølgelig arbeidsbøker hvor elevene selv skriver og tegner fra det de har hørt.

6. klasse er et år i likevekt. Slik den greske kulturen med sin kunst og tanke står frem i klarhet og harmoni, slik står også 6.klassingen frem i en art harmonisk balanse mellom barnealderens letthet og pubertetens tyngde.
Vi spiller ofte et gresk spill i dette skoleåret. Det kan være en tragedie eller en komedie. Kanskje valgt ut etter hva man syns denne spesielle klassen trenger.

Men vi har andre perioder i dette året også. Geografisk har klassen kommet til Norden, og vi ser bl.a. på forskjeller og likheter mellom de nordiske landene. Elevene får også ofte velge seg et av de nordiske landene, som de skriver en særoppgave om.

I naturfag er det botanikk som er hovedtema dette året. Tankene kan følge plantenes varierende former i sin lovmessige sammenheng med miljøet. Vi ser på fjellplanter, vannplanter, skyggevekster og solelskende planter.

I norsk er det året for ordklassene. Vi går grundig gjennom de 10 ordklassene, samtidig som vi hele tiden arbeider med rettskrivning. Klassen får også flere selvstendige skriveoppgaver som stiler og særoppgaver. Det blir også gitt en del diktater.
Tegning gjør vi mest i arbeidsbøkene i sammenheng med de perioden vi har, men vi har et fag som er kalt frihåndsgeometri, som er en forberedelse til 7. Klasses geometri med passer og linjal. I 6. Klasse lærer barna mange av de begrepene som kommer neste år. De skal vite de rette ord og utrykk på geometriske figurer, og øver seg med frihånd på mange av de formene som de til neste år må gjøre med den største nøyaktighet.
I maling er det mange motiver å hente fra fortellerstoffet, og vi kan også prøve oss med kritt oppå maleriet etter at vannmaleriet er tørket.
I eurytmitimene tar vi også i bruk de geometriske begrepene i dette året.

Vi tar også gjerne noen turer i 6. Klasse. Foruten å dra i svømmehallen prøver vi alltid å få til en padletur på noen av Hurums vann, med en eller to overnattinger. Ellers begynner nå klassen å glede seg til neste års store utflukt til Soleggen, og klassen tjener nå penger ved å selge boller som de har bakt hjemme hver fredag.

Dagen begynner også i 6. klasse med en rytmisk del. Etter morgenverset har vi som regel sang og noen form for lek. Vi spiller også fløyte, og klassen har nå blitt så dyktig at vi har tatt i bruk altfløyter og tenorfløyter og kan spille firstemte melodier.

Selv om barna nå virker ganske store, er det viktig å bevare det lekfulle så lenge som mulig så de ikke før tiden blir dratt ned i pubertetens tyngde og den selvopptattheten som det ofte fører med seg.


12-åringen har oppnådd en viss tyngde og evne til konsentrasjon, som gjenkjennes i Roms ingeniørkunst. Det bygges veier, vannveier, bygninger og bad i solide steinblokker. Deres strategiske hærføring i motsetning til fortidens brutale «ville» krigføringer, viser en spirende evne til tenkning.
Det følgende behov for det motsatte -et indre liv- kom til utrykk i middelalderens klosterliv og religiøse livsførsel ellers.
Den dramatiske forandring som foregår i 12-åringen kan også anes i folkevandringene i Europa som følge av hunernes invaderinger fra øst. Europa dannet seg etter hvert til en helt ny verden. Tenåringene går igjennom noe lignende i forvandling og modning.



Ungdomstrinnet:

gitar


Ungdomstiden er full av motsetninger. En indre sensitivitet våkner. Samtidig som det forgår en utvidning og ny styrke, er det like naturlig å føle blyghet.
Det er vanskelig å generalisere men det synes som en tendens at jentene ofte er blir mer utadvendte og sterkere påvirket av ytre faktorer siden dømmekraften ikke er ferdig utviklet enda. Guttene derimot kan bli innadvendte og ganske tause. De synes det er vanskelig å sette ord på alt de tenker og føler, de vil så gjerne, men kan det ikke enda.
De kan også bli vulgære og gjøre negative handlinger. Men stort sett er 14-åringen ganske så optimistisk. Han lengter ut i verden og etter en bestevenn. De har behov for sammenhenger og kontinuitet.


15-åringen har utviklet en større medfølelse enn før. Følelseslivet er mer personlig , mer individuelt. De drømmer om å reise bort og lengter etter å være aktive.
Frihetslengselen innebærer ofte opprør mot gamle autoriteter, de vil komme frem til egne erkjennelser, men blir lett fristet av lyster og ulyster. Det kreves mot, selvtillit og styrke for å ta en ny vei, gjøre en forandring, finne sin egen identitet, gå ut av barndommens trygge veier.


På dette alderstrinnet kommer idealismen sterkt frem. De har sin egen tanke, og tar helheten med i sin betraktning. Tanken er klar og ideene er store. De føler seg som en del av verden og verden skal være god.
16-åringen ønsker å bli erkjent som voksen, han vil være selvstendig og er i en fase der han merker at han kan stå alene med sine ideer. De har frihets- og ansvarstrang. Den sosiale dømmekraften, og tanken har modnet. Intellektet er sulten på utfordringer, den fysiske rastløsheten og utbruddene har avtatt noe.

 
Forsiden | Skolen | Klassetrinn 1-10