Tilpasset opplæring og rett til spesialundervisning

garden-sommer-3

Tilpasset opplæring

I likhet med elever i offentlig skole har de som går på  Steinerskolen rett til det som kalles et tilpasset opplæringstilbud. «Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven» heter det i privatskoleloven § 3-4.

Det er skrevet og sagt mye om hva som ligger i begrepet tilpasset opplæring. I korthet kan man si at det innebærer at undervisningen skal organiseres på en slik måte at alle elever, innenfor rammen av gjeldende læreplan, møter sosiale og faglige utfordringer som de har en rimelig mulighet for å mestre. Innholdet skal ikke være for vanskelig for de svake, og de sterke bør møte utfordringer som gjør at de må anstrenge seg på skolen.

Dette er en spennende utfordring for skolen og den enkelte lærer, men av og til er det rimelig å hevde at det ikke lar seg gjennomføre. Da kan det være at eleven har rett til spesialundervisning.

 

Spesialundervisning.

I opplæringsloven § 5-1 heter det: «Elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, her rett til spesialundervisning.» Denne retten kan utløses av ulike forhold. Kanskje har eleven innenfor fagene norsk eller matte spesifikke former for lærevansker, eller kanskje han eller hun mer generelt strever med konsentrasjon eller har en eller annen form for funksjonshemning (synshemning, hørselshemning, mm). Ofte kan det være en kombinasjon av ulike typer lærevansker som utløser retten til ekstraressurser.

 

Prosedyrer

Det er ikke skolen som avgjør om eleven har rett til spesialundervisning. Dersom skolen og foreldrene til en elev mener at eleven kan ha en slik rettighet, tar man i fellesskap kontakt med Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) i den kommunen hvor eleven bor for et uformelt drøftingsmøte. Utfallet av et slikt møte kan være at det blir bestemt at eleven bør utredes av PPT. Om det ikke allerede er gjort, tas det så standardiserte lese-, skrive- og mattetester og det skrives en pedagogisk rapport og en formell henvisning som sendes PPT.  Etter en tid setter disse i gang et utredningsarbeid som ender opp med en sakkyndig vurdering. Den kan enten konkludere med at eleven har rett til spesialundervisning, eller at hun eller han ikke har det. I det første tilfellet legges da den sakkyndige utredningen til grunn når skolen søker hjemkommunen til eleven om ekstraressurser. Har en elev fått innvilget ekstraressurser forfattes det en individuell opplæringsplan (IOP) i samarbeid mellom skolen og foresatte. Her skal det stå en del om elevens styrker og svakheter og realistiske læringsmål, både på lang og kort sikt.  Videre skal det stå mye om innhold og organisering av undervisningen og hvordan man tenker seg at det bør arbeides for at eleven skal nå de faglige og sosiale mål som det er rimelig å forvente at han eller hun skal kunne nå.

 

Innhold og form

Støtteundervisningen på vår skole gis enten inne i klassene av en medlærer eller en assistent, eller den gis i mindre gruppe eller som eneundervisning et annet sted enn i klasserommet.

Ekstraundervisningen blir forsøkt tilrettelagt best mulig ut fra hva den enkelte elev trenger.

Innholdet blir derfor svært variert og må nødvendigvis også preges av hvilke typer kompetanse vi til enhver tid kan dra nytte av i lærerstaben. Mange av de elevene som trenger å øve ekstra innenfor basisfagene lesing, skriving eller regning har egne timer med dette. Andre får også hjelp i deler av hovedfagsundervisningen hvor mye skal nedfelles skriftlig i arbeidsboken. Her har mange god nytte av å bruke PC. Noen elever kan ha vanskelig for å takle situasjoner som bryter med den daglige rutinen, eller som byr på spesielle utfordringer i det sosiale og kan derfor ha behov for spesiell oppfølging i slike sammenhenger. Dette kan dreie seg om klasseturer, ekskursjoner, gårdspraksis, sirkusuke o.l..

En del elever som spesielt trenger å oppleve mestring kan gjerne ha timer der det blir øvet noe helt annet enn tradisjonelle skolefag. Det kan dreie seg om alt fra alternative skoledager en gang i uken på en biodynamisk bondegård til fjellklatring, sirkus, sløyd eller matlaging.

Andre får et mer terapeutisk rettet tilbud som kunstterapi eller taktil berøring/ massasje.

 

Organisering av arbeidet og eksterne samarbeidspartnere

Flere av skolens lærere arbeider hovedsaklig med spesialundervisning. Noen av disse utgjør helsepedagogisk gruppe som har møte minst en gang i uken. Her drøftes både pedagogiske og organisatoriske utfordringer.

Skolen har flere samarbeidspartnere innenfor feltet av spesialundervisning. Foruten PPT som også bidrar med generell rådgiving i forhold til det daglige arbeidet, har vi hver uke besøk av kommunens logoped som utfører testinger av enkeltelever når skolen og foreldrene ønsker det. På grunnlag av testingen gir hun råd til lærere, men også i forhold til hva som kan gjøres på hjemmebane.

Torjus Moland

 
Forsiden | Hva er en Steinerskole? | Tilpasset opplæring